Innholdsfortegnelse
- Innledning
- Woozle-effekten: En kognitiv skjevhet
- Troens utholdenhet
- Misforståelser i PLS-SEM
- Faktorer som fremmer Woozle-effekten i PLS-SEM
- Veien videre: Å ta tak i misforståelsene
- Konklusjon
- Ofte stilte spørsmål (FAQs)
Innledning
De siste årene har Partial Least Squares Structural Equation Modeling (PLS-SEM) blitt stadig mer populært innen felt som markedsføring, informasjonssystemer og bedriftsforskning. Forskere bruker ofte PLS-SEM for å estimere relasjoner mellom latente variabler, og betrakter det som en årsaksprediktiv teknikk. Men en nærmere undersøkelse avdekker flere dypt rotfestede misforståelser i PLS-SEM-litteraturen. Den mest kjente er den feilaktige troen på at PLS-SEM egner seg for å estimere refleksive målemodeller.
Denne feiltolkningen, sammen med en fenomen kjent som Woozle-effekten, har ført til utbredt aksept av feilaktige påstander om PLS-SEM's evner. Woozle-effekten, sammen med troens utholdenhet, opprettholder disse misforståelsene og gjør dem til "sannheter" innenfor akademiske kretser. Denne artikkelen vil utforske Woozle-effekten, troens utholdenhet og deres implikasjoner for PLS-SEM-forskning, og til slutt gi anbefalinger for en mer nøyaktig bruk av PLS-SEM.
Woozle-effekten: En kognitiv skjevhet
Hva er Woozle-effekten?
Woozle-effekten, eller bevis ved sitat, oppstår når gjentatt sitater gir en urimelig troverdighet til en påstand, uavhengig av dens faktiske nøyaktighet. Navnet kommer fra en fiktiv karakter "Woozle" fra A.A. Milne's kjente barnebok om Ole Brumm, og effekten illustrerer hvordan sirkulasjon av feilinformasjon kan skape en falsk konsensus.
Hvordan fungerer Woozle-effekten?
Prosessen starter når forskere fremsetter en ubegrunnet påstand med liten eller ingen empirisk støtte. Påfølgende forskere viderefører denne påstanden gjennom sitater, noe som over tid styrker dens oppfattede gyldighet. I stedet for å verifisere opprinnelige kilder, refererer senere arbeider til mellomliggende dokumenter, og fjerner seg dermed fra originalbeviset - eller mangel på dette.
Anvendelse på PLS-SEM
I PLS-SEM-litteraturen kan Woozle-effekten observeres gjennom gjentatte feilaktige påstander om metodens egnethet for refleksive målemodeller. Denne misoppfatningen har uforvarende blitt solidifisert gjennom utallige sitater, noe som har ført til aksept som sannhet til tross for mangel på empirisk støtte.
Troens utholdenhet
Definisjon av troens utholdenhet
Troens utholdenhet er den kognitive skjevheten der enkeltpersoner holder fast ved sine tro selv når de blir konfrontert med motstridende bevis. I vitenskapelig forskning manifesterer dette seg når forskere fortsetter å støtte feilaktige metodologier eller teorier på grunn av kognitiv inert og profesjonelle avhengigheter.
Troens utholdenhet i forskning
Forskere investerer ofte betydelig tid, ressurser og omdømme i sine valgte metodologier. Å erkjenne fundamentale feil kan være profesjonelt og personlig utfordrende, noe som fører til motvilje mot å endre paradigmer eller akseptere feil.
Impaks på PLS-SEM
I PLS-SEM-forskning forsterker troens utholdenhet Woozle-effekten. Til tross for empiriske bevis som motbeviser PLS-SEMs egnethet for refleksive målemodeller, holder mange forskere seg fortsatt til utdaterte eller feilaktige tro. Dette har ført til en økning i studier som kan produsere skjeve eller upålitelige resultater.
Misforståelser i PLS-SEM
Roten til misforståelsen
Den fundamentale feilen med PLS-SEM er påstanden om at det egner seg for å estimere refleksive målemodeller. Refleksive målemodeller antar at latente variabler er den underliggende årsaken til observerte variabler. I motsetning til dette estimerer PLS-SEM per definisjon komposittmodeller, som er fundamentalt forskjellige fra refleksive modeller i forhold til antakelser og struktur.
Kompositt vs. refleksive modeller
- Komposittmodeller: Disse modellene antar at konstruksjonene er kombinasjoner av deres observerte variabler. PLS-SEM oppretter konstruksjonsscorer som kompositter av indikatorer uten å anta at en latent variabel påvirker disse indikatorene kausalt.
- Refleksive modeller: Disse modellene antar at en latent variabel forårsaker de observerte variablene, med målefeilene er ortogonale til den latente variabelen.
Å bruke PLS-SEM til å estimere refleksive modeller fører til skjeve parameterestimater, og forvrenger forskningsresultatene. Til tross for dette, fortsetter mange studier, påvirket av Woozle-effekten og troens utholdenhet, å spre myten om PLS-SEMs egnethet for slike modeller.
Faktorer som fremmer Woozle-effekten i PLS-SEM
Visuelle representasjoner
Grafiske representasjoner i PLS-SEM-litteraturen klarer ofte ikke å skille mellom kompositt- og refleksive modeller, noe som bidrar til forvirring og feilrepresentasjon. Uklare diagrammer får forskere til å feilaktig anta at PLS-SEM estimerer refleksive modeller.
Akademiske avhengigheter og eufemistisk terminologi
Tidlige tilhengere av PLS-SEM, inkludert H. Wold, introduserte begreper som "konsistens ved stor skala" for å beskrive PLS-SEMs estimeringer, noe som hjalp til med å fremme metodikken, men samtidig skjulte kritiske begrensninger. Dette velmente, men misvisende, språket har muliggjort Woozle-effekten.
Distribusjon fremfor nøyaktighet
Ønsket om å spre PLS-SEM bredt har i noen tilfeller overskygget behovet for streng vitenskapelig nøyaktighet. Dette har resultert i en litteratur som er preget av ukritisk unøyaktigheter.
Mangelfull resonnement og mangel på referanser
Senere arbeider har ofte sitert tidligere misoppfatninger uten å verifisere de opprinnelige dataene, noe som skaper en kjede av feilaktig resonnement. Mangelen på grundig empirisk eller algebraisk støtte for PLS-SEMs egnethet for refleksive modeller bidrar ytterligere til feilinformasjonen.
Veien videre: Å ta tak i misforståelsene
Omfandest PLS-SEM Bruk
For å redusere Woozle-effekten er det avgjørende at forskere riktig presenterer PLS-SEMs evner. Det bør understrekes at PLS-SEM er designet for komposittmodeller, ikke refleksive målemodeller.
Vektlegging av nøyaktighet fremfor popularitet
Akademia bør prioritere metodologisk nøyaktighet over popularitet. Dette innebærer en grundig fagfellevurdering som utfordrer ubegrunnede påstander og retter misforståelser.
Oppfordre metodologisk gjennomsiktighet
Gjennomsiktighet i metodologiske representasjoner og antakelser er avgjørende. Tydelige forskjeller må gjøres mellom ulike typer modeller, og forskere bør veiledes om riktig bruk av PLS-SEM i ulike kontekster.
Korrigeringstiltak: Opplæring og programvare
Metoder som Corrective Partial Least Squares (PLSc), som justerer for demping, bør fremmes blant forskere. I tillegg kan opplæringstiltak for å informere forskere om begrensningene og riktig bruk av PLS-SEM bidra til en mer nøyaktig bruk på tvers av studier.
Konklusjon
Utbredelsen av Woozle-effekten og troens utholdenhet i PLS-SEM-litteraturen viser et bredere problem innen vitenskapelig forskning: den ukritiske aksepten og spredningen av usannheter. For å opprettholde integriteten til forskningen, er det avgjørende at det vitenskapelige fellesskapet aktivt utfordrer og retter disse misforståelsene.
Ved å fremme nøyaktige metodologiske praksiser og kritisk evaluere eksisterende litteratur, kan forskere sikre at PLS-SEM og lignende metoder brukes riktig, og dermed bidra til robust og pålitelig vitenskapelig kunnskap.
Ofte stilte spørsmål (FAQs)
1. Hva er Woozle-effekten?
Woozle-effekten oppstår når gjentatt sitater gir en urimelig troverdighet til en påstand, til tross for manglende faktisk støtte. Det illustrerer hvordan feilinformasjon kan bli akseptert som sannhet innenfor akademiske kretser.
2. Hvorfor er PLS-SEM uegnet for refleksive målemodeller?
PLS-SEM estimerer komposittmodeller, der konstruksjonene betraktes som sammensatt av observerte variabler, i motsetning til refleksive modeller som antar at latente variabler forårsaker de observerte målene. Denne fundamentale forskjellen fører til skjeve estimater hvis PLS-SEM brukes for refleksive modeller.
3. Hvordan kan forskere unngå Woozle-effekten i sine studier?
Forskere bør kritisk vurdere kilder, verifisere empirisk støtte for siterte påstander og opprettholde metodologisk gjennomsiktighet. Å skaffe seg kunnskap om korrekt bruk av statistiske metoder og å overholde strenge krav til fagfellevurdering er også viktig.
4. Hva er konsekvensene av troens utholdenhet i vitenskapelig forskning?
Troens utholdenhet fører til vedvarende feilaktige oppfatninger til tross for motstridende bevis, noe som kan forvrenge forskningsfunn og hemme vitenskapelig fremgang. Å adressere og rette opp disse skjevhetene er avgjørende for å opprettholde integriteten til vitenskapelig forskning.
5. Hvilke tiltak kan implementeres for å korrigere misforståelser i PLS-SEM-litteraturen?
Det akademiske fellesskapet bør prioritere nøyaktighet fremfor popularitet ved å utfordre ubegrunnede påstander. Å fremme riktig bruk av PLS-SEM gjennom opplæring, gjennomsiktige metodologiske representasjoner og anvendelse av korrektive tiltak som PLSc kan bidra til å rette opp disse misforståelsene.
